Eksempel på permafrost
Foto: Kerim Hestnes Nisancioglu (CC)
Hvis du følger denne turen vil du et stykke opp fra Finsehytten se noen spesielle formasjoner i trerrenget som er tegn på permafrost. Mens du går må du følge med for å se om steinene er organisert på en spesiell måte. Hvis du finner noe som ligner på en ring av steiner, prøv å stå i midten av en av disse ringene og hoppe litt opp og ned. Begynner bakken å bevege på seg? I så fall står du nå på aktiv permafrost!
Du har sikkert hørt om permafrost før, men vet du hva det er og hvordan det oppstår?
Generelt er permafrost jord som holder seg frosset igjennom flere år. Man finner permafrost på land nær polområdene (både i nord og i sør), men man kan også finne permafrost høyt til fjells på lavere breddegrader. Dette er fordi man i disse områdene finner temperaturer som er kalde nok til at bakken forblir delvis frosset også om sommeren. Hvis den årlige gjennomsnittstemperaturen er under frysepunktet er det stor sannsynlighet for at man har permafrost i bakken. Husk at selv om man har plussgrader på sommeren kan gjennomsnittstemperaturen være under null på grunn av de kalde temperaturene på vinteren.
På den nordlige halvkule finner man det meste av permafrosten i Sibir, Canada, Alaska og på Grønland. Det fins også en del permafrost i Skandinavia, spesielt i nord, men også i fjellene i sør Norge. Dog kan mye snø om vinteren isolere bakken og øke temperaturen der i forhold til lufttemperaturen over snøen. Derfor er det mindre sannsynlig at man finner permafrost på lave breddegrader i områder med mye snø.
Kan man se at det er permafrost i bakken?
Skjemategning som viser forskjellige lag i permafrost.
Tegning: Eva Bjørseth (CC), Editert: Patrik Bohlinger
Det kan være vanskelig å se at bakken under føttene er frossen også om sommeren. Men i områder med permafrost er det et såkalt aktivt lag på toppen. Dette er et lag med jord som smelter om sommeren for så å fryse igjen den påfølgende høsten og vinteren. Under det aktive laget forblir jorden frosset, også om sommeren, i og med at sommervarmen ikke rekker å trenge igjennom. Tykkelsen på det aktive laget varierer og er avhengig av sammensetning av jordsmonnet og hvor mye solinnstråling og varme dette absorberer om sommeren. Generelt kan tykkelsen variere fra noen få cm til flere meter.
Det som er interessant er at vann og nedbør ikke kan trenge igjennom frossen jord og vannet forblir fanget i det øverste aktive laget om sommeren når dette laget smelter. Dette betyr at det aktive laget lett blir mettet av vann om og med at vannet ikke kan drenere lengre ned i bakken. Dette gjør at bakken blir litt ustabil og gjerne myrete og våt. Så hvis man legger trykk på, kan man kjenne bakken bevege seg under føttene.
Så hva var det med disse steinene som ligger i ring?
I den årlige syklusen av smelting og frysing blir steiner av ulik størrelse sakte presset opp til overflaten i det aktive laget. Over tid blir de sortert slik at de største fraktes til yttersiden av ringen. Dette kan man se i områder slik som her på Finse i form av ringer med steiner i forskjellig størrelse. De største steinene blir liggende ytterst, og innerst i ringene finner man gjerne fin sand eller leire som er mettet med vann. Størrelsen på ringene avhenger av tykkelsen på det aktive laget og er omtrent lik halve diameteren på disse sirklene.
Spørsmål/Utfordring:
Se nå på bakken foran deg og på bildet. Hvor dypt er det aktive laget der du nå står? Kan du finne ut om det aktive laget endrer dybde i områder høyere eller lavere enn der du nå befinner deg? Hva er grensen for permafrost i dette området målt, i meter over havet?